lørdag 19. januar 2008

3 år siden Anders døde


Tenk at det har gått 3 år allerede. Det er bare å lukke øynene så er jeg tilbake der hvor jeg fikk beskjeden om at han var død, og jeg kan kjenne smerten i brystet.
Jeg kjørte hjem fra jobb i går og plutselig kom Cries like a baby på radioen og da kom tårene gitt... Lenge siden jeg har hørt sangen som ble sunget av tanten til Thomas i begravelsen. Det er underlig, men jeg tror ikke det har gått en eneste dag uten at jeg har tenkt på han. Det er ikke nødvendigvis trist eller vondt, men bare at tankene går i hans retning. Jeg tenker alltid på han når jeg ser på stjernene, sikkert mye på grunn av diktet som var på LOen jeg lagde som stod ved siden av kisten:

Sov godt vår skatt.
Sov du kjære vennen vår,
sov i stjerneskinnet.

Takk for dager,
takk for år,
og hvert et lyse minne.

Takk for håp i vond en tid.
Takk for gleder du fikk gi.

Takk for kos og klemmer,
vi deg aldri glemmer.

Tårene vil falle fritt.
Savnet i dype smerter.
Men det gode smilet ditt varmet våre hjerter.

Sov nå godt du vår skatt,
drøm om at stjernene i natt stryker deg på kinnet,
her i stjerneskinnet.

Tenk at det har gått 3 år... For 3 år siden levde vi i uvisshet om bekjeden som skulle komme på kvelden, og vi ante ikke at han allerede var død...
Litt vondt å tenke på at han lå der i mange timer uten at vi var hos han.
Idag skal jeg, jentene og mamma inn på graven og legge ned noen blomster. Senere skal vi ta kvelden inne hos mamma, spise taco og kose oss. Pappa har operert ryggen og ligger på sykehuset, mens Thomas er på guttetur og står slalom. Så det blir en hel jentekveld i dag.

5 kommentarer:

Cecilie sa...

Mange tanker og varme klemmer til deg på denne merkedagen! Jeg synes jammen ikke det er lenge siden du kom med den triste beskjeden selv - og lite visste jeg om at jeg skulle få samme beskjed mindre enn et år senere... Det er så fint at vi kan ha dem med oss i tankene våre: de er absolutt ikke borte selv om vi ikke har dem blant oss lenger *klem*

Hege sa...

Mange klemmer til deg på denne dagen. Skjønner at sånne dager er tøffe ja. Jeg fikk tårer i øynene bare av å lese innlegget ditt jeg. Livet er ikke alltid rettferdig nei..

Klem*

Christine sa...

uff, nå kom tårene her. i dag er det 3 uker siden jeg fikk samme beskjeden :/ livet er så sinnsykt urettferdig!

men jeg slenger meg på cecilie; de er absolutt ikke borte selv om de ikke er blant oss lenger. siri er i tankene mine og i hjertet mitt hver eneste dag! og en dag skal jeg også manne meg opp til å dra på graven hennes og sette en lykt.. akkurat nå orker jeg det bare ikke!

masse gode tanker til deg!

*stor klem*

Monica sa...

Håper gårsdagen og -kvelden gikk bra. Hørtes koselig ut med en jentekveld. Syns det er fint å høre/lese at du klarer sette ord på det, at du klarer å dele.
Sender mange klemmer din vei.

Sonja sa...

Ville bare gi deg en klem.